7 akvarellfeil nybegynnere nesten alltid gjør

De fleste nybegynnere tror at akvarellene deres ser rare ut fordi de mangler en eller annen medfødt evne. Det stemmer nesten aldri. Den samme korte lista med feil som lett kan rettes – for mye vann, feil papir, gjørme der det burde være lys – dukker opp i nesten alle strevende nybegynneres arbeid, og hver enkelt har en konkret årsak og en konkret løsning.

Når du klarer å sette navn på hva som gikk galt, slutter et maleri å være et mysterium og blir i stedet en sjekkliste. De syv feilene under er de erfarne lærere ser oftest. Vil du ha et avslappet sted å øve på å oppdage dem, holder et enkelt oppsett for akvarelljournaling for nybegynnere hvert forsøk lite nok til at feilene føles som data snarere enn nederlag.

Hvis det er én ting som ødelegger flere nybegynnermalerier enn noe annet, så er det papiret. Tynne ark, eller ark uten bomull, suger opp vann ujevnt, bøyer seg til rygger der pigmentet samler seg, og tørker altfor fort til at du rekker å blande på dem. Resultatet ser ut som et teknikkproblem, men det var overflaten som motarbeidet deg hele tiden.

Bruk minst 300 g/m² akvarellpapir med kaldpresset overflate, og 100 % bomull hvis lommeboka tåler det – bomull holder på vannet lenge nok til at du faktisk kan flytte malingen rundt. Dette er det ene stedet der det virkelig lønner seg å bruke litt mer, stikk i strid med de fleste kunstartiklene nybegynnere kaster bort penger på. Selv en liten blokk med godt papir lærer deg mer enn en tjukk blokk med billig.

For mye vann er den stille årsaken bak blomstring – de blomkålformede tilbakeløpene som kryper utover en tørkende lasur – sammen med bølgete papir, drypp og lasurer som tørker bleke og flekkete. Det skjer som regel når penselen er overfylt, eller når en kuppel av vann ligger oppå papiret i stedet for å trekke inn.

Følg med på glansen: du vil ha en silkemyk skinn på papiret, ikke en speilblank pytt. Tørk av penselen på et papirhåndkle før strøket, og når både pensel og papir allerede er våte, bytt til en tjukkere, mindre fortynnet blanding så pigmentet blir liggende. Å styre dette forholdet mellom vann og maling er det største grepet du har for hvordan en lasur oppfører seg.

Gjørmete farger kommer sjelden av dårlig maling. De kommer av tre vaner som hoper seg opp: å blande for mange pigmenter på en gang, å dra penselen gjennom et lag som ikke har tørket, og å skylle i vann som allerede er grått. Hver enkelt av dem demper den gjennomsiktigheten som får akvarell til å lyse.

Begrens de fleste blandinger til to eller tre farger, la hvert lag tørke helt før du lasurerer over det, og bytt skyllevann langt oftere enn det føles nødvendig. Akvarell er gjennomsiktig av natur, og det er nettopp dette som skiller den fra gouache, det dekkende mediet nybegynnere ofte sammenligner den med – beskytt den gjennomsiktigheten, så forsvinner gjørma stort sett.

Nybegynnere griper til bittesmå pensler fordi de føles lettere å kontrollere, men en liten pensel tvinger fram dusinvis av nervøse strøk der ett selvsikkert sveip ville holdt – og alt det pirket er det som flater ut en lasur. En pensel som ikke holder mye vann, går også tom midt i strøket og etterlater harde kanter du ikke ville ha.

Velg en større rundpensel enn det føles behagelig, en som holder en god vannmengde, men som likevel snapper tilbake til en fin spiss. Én god rundpensel i medium til stor størrelse dekker brede lasurer og takler likevel det meste av detaljene, og derfor slår én god pensel en hel pakke med billige.

Å overarbeide er den vanskeligste vanen å bryte, fordi det føles som om innsats burde hjelpe. Det gjør den ikke. Hvert ekstra strøk over et tørkende område løfter og blander pigmentet på nytt, og bytter den friske, lysende lasuren du hadde, mot noe grått og trøtt. Akvarell belønner tilbakeholdenhet mer enn nesten alle andre medier.

Før du legger til enda et strøk, legg fra deg penselen og se på maleriet på avstand. Spør deg selv om området faktisk trenger mer, eller om du bare pirker. De fleste uferdige partiene er egentlig ferdige, og de små ufullkommenhetene du jakter på, er ofte nettopp det som gir et bilde liv.

Akvarell tørker merkbart lysere enn det ser ut til mens det er vått, av og til et helt valørtrinn lysere. Nybegynnere som ikke tar høyde for dette, ender opp med forsiktige bilder i jevne mellomtoner som virker flate, rett og slett fordi de mørke partiene aldri ble mørke nok til å skape kontrast.

Lag en rask valørskisse først, og press så de mørkeste partiene hardere enn det føles trygt, samtidig som blikkfanget holder seg lyst – du kan alltid gjøre et område mørkere, men å lysne opp en akvarell er vrient. Hvis transparent lagvis maling stadig frustrerer deg, lar et dekkende medium som et nybegynner-oppsett for gouachemaling deg legge lyst over mørkt, og oppfører seg nesten stikk motsatt.

Å kaste seg ut i det uten en plan fører til farger som skurrer og blikkfang som ikke treffer – og blander du for lite maling, er en synlig skjøt garantert når du går tom halvveis i en himmel og må blande på nytt. Begge deler ødelegger den sammenhengende, våte lasuren som får akvarell til å se uanstrengt ut.

Bruk to minutter på å skissere komposisjonen og teste fargene på et stykke kladdepapir, og bland så mer av hver lasur enn du tror du trenger. Et planlagt bilde med nok ferdigblandet maling flyter i ett strøk; et uplanlagt stopper opp og må lappes på.